Vestlendingen, - selveste Ottoen!

Jeg ble så glad da jeg så dette programmet som nå er laget om Ottoen. Han er et menneske jeg har "kjent" siden jeg var barn. Kjent på den måten at når jeg var på bytur traff jeg ofte på ham der han kom gående gående med sykkelen sin. Han så ned i asfalten dengang også. Jeg tror aldri han så på meg, men jeg så alltid ham. Jeg traff ofte på han og den gamle mannen med brannskjerfet, hvis dere husker ham? De to og flere til har vært med på å gjøre Bergen til Bergen for meg. De fine fargeklattene som skiller seg ut fra mengden og derfor blir lagt merke til. Byens originaler, som de kalles, og det må jo være en kompliment. Det står til og med om ham på Wikipedia! :)

Det var så kjekt å endelig få høre stemmen hans, se ansiktet ordentlig, glimtet i øget, som vi sier her, smilet- få et lite innblikk i hvordan har har levd og lever sitt liv. En lun og god mann. Jeg tenker nå at jeg skulle ha sagt hei da jeg traff ham for 10-20-30-40 år siden. Men - dere vet. Ottoen så ned, dengang også, så det var ikke så lett for en litt beskjeden jentedame å ta kontakt.

Det er så fint å høre ham fortelle om sitt liv. Ingen klager, men lun mimring. Takk, Otto. Jeg forsto det sånn at du ikke er så mye ute og går lenger, men hvis jeg møter på deg i byn' vil jeg si hei. Jeg håper jeg får muligheten. Uansett - tusen takk for at du er du!

Og takk for mangfoldet. Som komponisten og musikeren Ole Hamre definerer det: "Mangfoldet er summen av oss alle", og det er sant! Hjelpe meg, så kjedelig det hadde vært uten det.

 Link til programmet ligger nedenfor. Trykk, trykk!

 Vestlendingen (Dessverre finnes ikke dette programmet tilgjengelig lenger)

På selveste juleaften 2016 sovnet Ottoen inn. Jeg og sikkert de fleste bergensere m/flere sørget da han dro videre. Som bergensere sier; Bergen - byen i mitt hjerte vil jeg føye til Ottoen - i våre hjerter. <3

Han fikk Norges flotteste gravstein og det fortjente han!

Om meditasjon, mindfullness og visualisering.

For et par-tre-fire år siden gikk det et program på dansk tv om meditasjon. Jeg har lest mangt og mye om meditasjon tidligere, men dette programmet viste til forskning, noe som gir det ekstra tyngde. Jeg skrev ned alt som ble sagt fra dansk tale til norsk skrift fordi jeg hadde lyst til å ta vare på denne informasjonen etter at tv-programmet ikke var tilgjengelig mer. Jeg er kanskje overmåte interessert i både meditasjon og lignende og så elsker jeg jo å skrive på tastatur, da, gammel skriver som jeg er.

At jeg fant det igjen nå, gir meg gnist til selv å meditere oftere enn jeg har gjort den siste lange tiden.

Programmet ble sendt på Nrk Puls en tid senere, men jeg er ikke sikker på om de sendte den danske utgaven eller om det ble laget en norsk versjon.

Hvis noen har interesse, tålmodighet og glede av å lese dette - vær så god! Forskning viser at meditasjon faktisk kan gjøre en stor, positiv forskjell i ens liv.

Notatet finner du ved å klikke på linken under:

Sjel og vitenskap - notat

Hei igjen! 

Tre år har gått siden forrige blogginnlegg. Vi er alle tre år eldre og mangt har skjedd siden sist. Det forrige blogginnlegget mitt lyser i oransje, men denne våren, våren -15 er mer lysegrønn. 3. mai, 13 grader ute og det har vært en strålende solskinnsdag i Os. En venninne og jeg har gått en flott tur langs sjøen. Vi fant en flott badevik der jeg vasset og hun dyppet hele seg. Av med buksen og sole vårbleke ben. Herlig! Vi deler interessen for alt som vokser og gror, vi er som barn der vi smaker, snuser,  plukker og sanker stein, urter, rekved, undring, inntrykk, gleder og dype og mer overfladiske diskusjoner og filosoferinger. Det er godt å ha en venninne som henne. Hun er en av mine kjære søstre i ånden og jeg har kjent henne i sytten gode år.

På vår tur i dag fant vi dette i skogen. Vi stoppet og undret oss over hva i all verden det kunne være for slags sopp - og NÅ? Det er jo alt for tidlig for sopp. Vi pirket i den med en pinne………….og herremin……….. vi hadde nok glemt brillene våre hjemme ( ! ) - ja, dere ser vel hva det er? ;)

En annen viktig og stor ting er at jeg har har flyttet sammen med kjæresten min i et stort og herlig hus. Den eldste delen er fra 1939 og det ble påbygget i -89. Det er mye å gjøre i både hus og hage, men vi får ta det pø om pø. Han er handy, jeg er assistent. ;) Vi stortrives og har det godt her.

Og sist, men ikke minst - vi har fått et barnebarn til! Lille, vakre Marie som blir ett år 12. juni! <3 Med henne og Kristian og mine bonusbarnebarn er det til sammen syv stykker! Vakre, små mennesker som vi gleder oss til å følge videre.

Vi er rike og jeg er ydmyk og takknemlig!

Det var det jeg ville dele i dag, og det var godt å vekke bloggen fra dvalen.

Ha en vakker søndag videre. <3

Oransje vår.............

Jeg er i en oransje, varm, pulserende, levende periode, kjenner jeg. Det er ikke så mye som skal til av denne fargen for å bli stimulert. Deilig, er den. Deilig! :)

I 2004 opplevde jeg en av de sterkeste periodene i mitt liv, - på godt og vondt. Det ga meg impuls til å sette i gang å male. Ett av maleriene var "Kvinnen". Denne frodige, sensuelle, stolte, feminine skikkelsen presset seg på i meg, og jeg klarte å få uttrykt henne på lerret. Jeg liker å ha henne rundt meg. Det stimulerer meg.

Jeg har ingen erfaring med tegning og maling fra før, men i denne kreative perioden som varte ett års tid, malte jeg 5-6 bilder. Er lei meg for at jeg la penselen fra meg igjen, men jeg har alt utstyret stående. Det er jo bare å sette i gang. Kanskje det er NÅ som er tiden for det. Her er hun, ihvertfall, - Kvinnen:

Andre små drypp av oransje har jeg funnet i bruktbutikker. Små, glade "drops" som lyser opp i stuen. :)

Og hva betyr så dette oransje? Jeg er jo opptatt av Østens filosofi og helhetlige tankegang, og når det gjelder forskjellige farger, liker jeg å tenke på hva fargene betyr og gjør i oss og med oss. Som kjent har vi mennesker en aura som består av forskjellige farger. Disse fargene har sine sentre i forskjellige energihjul i denne energikroppen vår, som auraen jo er. Disse hjulene kalles chakraer.

Hentet fra internett.

Jeg fant en også en nettside som beskriver dette godt, og jeg legger link til siden her:

http://www.healingviten.com/ss_chakra.html

Vårt nest nederste chakra kalles harachakra (magechakra) og er plassert rett nedenfor navlen. Den tilhørende fargen er oransje. Jeg vil bruke Aleksanders definisjon av chakraene, som jeg synes stemmer godt med det jeg har lært:

MageChakra - oransje

Emosjonell identitet, følelser, seksualitet, vann.

Balansert:
Du er vennlig og omtenksom ovenfor andre, har humor og er kreativ. Du har et godt forhold til sex og tør å uttrykke deg. 

Balansering:
Prøv å komme ut av skallet, nyt livet, le, dans, uttrykk deg selv og din kreativitet. 


Chakraene kan være i ubalanse, enten ved å være overaktivt eller underaktivt, men dette kan balanseres som nevnt over. Og når man har sterkt behov for å omgi seg med en farge, kan dette være med på å balansere det. 




-- Så, da  er det bare å ønske våren velkommen i et oransje lys! Ringblomster og blomkarse skal dyrkes, solopp- og nedganger skal nytes, osv, osv. :)


                              

❤Jeg ønsker dere en god vår med mye dans, lek og kreativitet! ❤

Hjertevandring på slitte gummisko..

På mine vandringer i 2011 var jeg tett på naturen gjennom alle årstider, alene eller med turvenner. Men - jeg kjente at jeg manglet kunnskap!  Det var så mange spørsmål som meldte seg underveis, men langt fra alle jeg fant svar på. 

Nå er en ny vår født, og jeg ønsker å følge enda mere med på hva som skjer ute. Jeg ønsker også å finne ut hva jeg kan sanke av vekster og annet, hva jeg kan bruke det til og hvordan jeg kan tilberede eller bruke det i maten eller som medisin. jeg vil gjerne dele min undring med dere og vil bli veldig glad og takknemlig om dere gir meg respons, tips og svar, om dere måtte ha det. :)

Jeg har også lyst til å dyrke flere urter i hagen og kanskje litt grønnsaker.

Jeg kjenner at det sitrer i meg ved tanken på at naturen nå våkner til liv igjen og snart vil eksplodere i lysegrønt! Jeg gleder meg til våryr kvitring fra våre flyvende venner, småsko på tørr grus, vekster som spirer, solen som varmer og delt smil og latter. Et barnbarn som vil oppleve våren - som toåring - med alt det morsomme det vil bringe med seg. En ny vår der vi kan utforske verden og leke oss.

Gruer meg dog til å møte mine redsler - - - veps - - -  og hoggorm! :/ Men - det gir meg jo også en ny mulighet til å jobbe med fobiene..

I dag gikk jeg en deilig tur i mildt duskregn. Jeg måtte bare ta noen bilder underveis. Jeg blir så innmari fascinert ..   :)

Inspirert av Karin Boye.  ;)

Små fargeklatter i alt det grå..

Nytt år, nytt perspektiv, nye fotspor, ..........

Mangt har skjedd siden januar 2011, men det har mest handlet om de nære ting. Jeg er stolt og glad for at jeg har realisert noen av de konstruktive målene jeg satte meg da.

Jeg ble faktisk røykfri 26. januar i fjor og har siden da vært mer fysisk aktiv enn jeg noengang før har vært. Jeg har brukt Mindfulness og andre former for meditasjon til å være tilstede i livet mitt. Jeg har i storm og stille besteget høye tinde og dype daler, både i meg selv og i naturen. Jeg har det godt, og jeg er i ferd med å lære meg balansekunsten - å handle kontra å trekke seg tilbake -.  Livets evige flo og fjære..

Jeg har også måttet begrave noen fremtidsplaner og -drømmer, legge ting brakk for en stund for sakte, men sikkert å skape grobunn for nye frø, drømmer, planer, mål...

Men - det alle viktigste for meg er å være til stede og å være takknemlig for alt nettopp det innebærer. Jeg har så inderlig mye å være takknemlig for.

Karin Boye uttrykker så fint det jeg også tenker;  Takk gudene dine når de bryter bort skallet ditt. Virkeligheten og kjernen blir da ditt eneste valg.

Du ska tacka dina gudar.

Du ska tacka dina gudar,

om de tvingar dig att gå

där du ingen fotspår

har att lita på.

Du ska tacka dina gudar, 

om de gör all skam till din.

Du får söka tillflykt

lite längre in.

Det som hela världen dömer

reder sig ibland rätt väl.

Fågelfri var mången,

vann sin egen själ.

Den som tvingas ut i vildskog

ser med nyfödd syn på allt,

och han smaker tacksam

livets brød og salt.

Du ska tacka dina gudar,

när de bryter bort ditt skal.

Verklighet ogh kärna

blir ditt enda val.

-Karin Boye-

Refleksjoner på en lørdag..

Det er lørdag i min verden også, men i min "selvvalgte" boble virker den litt anderledes enn før. Det føles som en slags klostertilværelse, kanskje, og akkurat tanken på (periodevis?) tilbaketrekning fra den  pulserende normalverdenen er ikke ny for meg. Jeg har mange ganger tenkt på at det hadde vært en deilig ting å gjøre, men jeg tror faktisk at min måte er like effektiv. Det handler om å kjenne etter når behovet for tilbaketrekning, refleksjon og kontemplasjon kommer og ta det på alvor.

I denne perioden av mitt liv er jeg av forskjellige grunner satt ut av min vanlige drift, og det er på ubestemt tid. Det har vært og er tungt, - men jeg er ikke den som gir opp. Etter noen uker i "vakuum" har jeg nå begynt å gripe tak i konstruktive ting å gjøre - for meg selv. Denne bloggen er en av tingene, å ta opp igjen meditasjon, visualisering og affirmering er en annen. Det styrker meg og jeg begynner å finne igjen kjernen og kreativiteten i meg igjen. Det gjør godt! Jeg tar gjerne imot råd fra andre, men til syvende og sist vil jeg gjøre det på min måte. Det er bare jeg som virkelig vet hva som er godt for meg.. Jeg stoler på min indre viten. Og tar jeg feil, finnes det lærdom i det også. Andre ting som står på planen min er røykeslutt, mer fysisk bevegelse - i naturen, og være bevisst på å holde meg i min egen "flow". For meg betyr det å være i flowen at jeg virkelig er I meg selv. Være sentrert og oppmerksom på tanker, følelser, impulser og ta dette på alvor. Det er da ting flyter på en positiv måte og jeg er i harmoni og balanse.

Nå kan dette kanskje virke veldig egosentrisk? Jeg ser det ikke slik. Jeg har ikke mye å gi andre før jeg har det godt selv. Jeg har faktisk ikke energi til det når jeg selv er nede. Det blir som flyvertinnene sier i sin demonstrasjon før flyet letter. Finn oksygemasken og ta den på deg selv først, og SÅ kan du hjelpe andre. Det er mye i det. Man gjør ikke mye nytte for seg om man i sin iver etter å gjøre noe for andre dør av oksygenmangel selv først?

Så det er det jeg gjør nå. Jeg spør meg selv hver dag: Hva godt kan jeg gjøre for meg i dag? Det har ikke vært bare, bare å komme dit at jeg kunne stille meg selv det spørsmålet. Nei, først måtte jeg gjennom uker og måneder med frustrasjon over alt jeg ikke hadde energi til å gjøre. Jeg burde ditt, og burde datt, og hadde lyst til ditt, men orket ikke. Dårlig samvittighet over alt mulig. Men - slike tanker sliter en ut!

Nå har jeg godtatt at ting tar tid, - det berømte ttt. Jeg tar ett steg av gangen. Jeg er så god jeg kan mot meg selv og klapper meg selv på skulderen ofte. Jeg gleder meg vilt til jeg blomstrer igjen og kan dele glede og overskudd med mine kjente og kjære. Jeg må bare gi meg selv litt styrkende gjødsel først og la det det få spre seg til alle krinkelkroker i meg. Det er jo vår og snart sevjestiging, og kanskje regnet gir meg krøller i håret? :)

Veien blir til mens man går, sies det, og det er noe i det. Livet er uforutsigbart, og av og til må man ta noen stikkveier eller rett og slett ta seg en real pause. Retrett er ikke mulig og for min del heller ikke ønskelig.

Kjære meg/dere. Det er rart med slik blogging. Jeg deler av mine tanker og føler at jeg snakker til meg selv. Kanskje noen leser det, og kanskje noen til og med får noe ut av det eller synes det er verdens verste møl, - men uansett, sånn eller slik - det viktigste for meg nå er at det føles som en god ting å gjøre. :)

  Carpe diem - på den måten det føles aller best å gjøre det. ❤

                                                                    

http://www.youtube.com/watch?v=FYgOeUlX3PA&feature=player_embedded#!