Smått og stort på en mandag..

Det har vært en finfin dag. Begynte på Malekurs i regi av Frivillighetssentralen og vi har kost oss masse. Jeg malte et bilde som ble todelt faktisk. Ren fantasi og lek med farger, egentlig.

I kveldingen da jeg kom hjem måtte jeg jo rundt i hagen og hilse på smått og stort. Sånt kan ta tid- ja, ca to timer tok det. Først måtte jeg se på salaten i pallekarmen og plukke inn en bukett. Så så jeg at potetriset var gult og slitent så da måtte jeg jo bare sjekke ståa under jorden på fire planter. Wow - som de har produsert! Den største poteten veier 372 gram og den minste 4 gram. :D

Så kom jeg på at bokashikomposten vi har i mellomgangen måtte komme seg ut i en pallekarm for modning. Litt dulling og stelling med det også. Det er så hjertet jubler av takknemlighet over at vi er så rike at vi har en hage der vi kan boltre oss med av alskens herligheter. Victoriatreet har fått ganske mange plommer selv om hun er ung og jeg måtte smake på tre av dem. 😋 Ja, sånn er det. <3

Det er ikke så ofte ånden kommer over meg til å skrive i bloggen for tiden. Men - i dag var en dag da jeg kom i skriveflowen og det er jo inspirerende! Denne bloggen fungerer også som en "minnebok" for meg, der jeg samler smått og stort jeg kan gå tibake til senere og som andre også kan titte på hvis noen har lyst til det. Her kommer dagens!:



                                                   

Sann historie, -ikke eldre enn noen timer gammel. Pulsen er normal, dagens strittefrisyre har falt på plass og jeg kan le av hele greien!

----------------------

Vask ikke med for varmt vann på badet når du har avansert alarmsystem i heimen. Jeg vasket og skurte med varmt vann i dusjen med døren åpen og utløste alt som fantes av alarmer! Til og med tyverialarmen hylte! (Ja, dampen sto jo helt ut i gangen så det dugget på vinduene ved siden av ytterdøren så det var nok grunnen til helvetet!).................. 😮

Stress og hår rett til værs, dusjslangen levde sitt eget liv og hele badet ble vått... pluss gangen... Niiiitrykking på knappesystemet eller hva i h….(immelens navn) …det heter på veggen der borte - uten å huske en eneste kode. Jeg klarte i hvert fall å tenke så langt at jeg åpnet ytterdøren på vid gap i det minste.

Heldigvis er alarmfirmaet kjappe med å ringe så jeg fikk en heseblesende prat med alarm-mannen og fikk instruksjoner. "For å få stoppet alarmene må du trykke på alle alarmpunktene i takene i huset! Knappen er midt under!" "Ka'?? Kor?? Det er jo en million dingser i takene i hele huset, jo!" ( Vi har tre etasjer i heimen) Han sa: "Nei, ok.. alarmene vil slutte av seg selv om en stund." "

FLOTT! " sa jeg og pustet vekselvis med magen, brystet, munn og nese og fant meg to ‘Sov-i-ro' str Medium og puttet i ørene pluss hørselsvernet som så hendig var lett tilgjengelig! Det tok faktisk en god stund før de ble tause.. - alarmene, altså!

... Og så; - ting roet seg jo og nå sitter jeg med en kopp KAFFE for å roe meg ned! (Noe som kanskje ikke er det lureste når man tenker på binyrene og stress osv....) Tar et glass vann i tillegg, jeg! ;) Det sies at det tar miiiiinst én til to timer å få stresshormonene til å roe seg etter en sånn hendelse, så jeg tror jeg tar meg en meditasjon nå - eller rett og slett skrive denne teksten på FB.... Vannet rundt om kan jeg tørke senere.. 😱

PS: DET HJELPER SIKKERT Å HEKLE LITT, SÅ DA GJØR
JEG DET ÓG, men ikke nå.................... etterpå!! 😅

Godt å få det ut!

Fortsatt god ettermiddag, alle der ute. Take care!

Om PTSD - Posttraumatisk stress lidelse.

Dette innlegget skrev jeg i 2016, men det har blitt liggende i skuffen inntil nå.

Om PTSD, kompleks posttraumatisk stress lidelse. Sånn er livet for både bloggskriveren Rina, meg og mange, mange, mange andre. Bloggskriveren beskriver lidelsen veldig godt i dette innlegget. (Klikk på Rinas lenke under og les, hvis du vil.) Vi er sterke som bjørner men samtidig 100 % i alarmberedskap, alltid på vakt og lettskremte som verdens mest sensitive mus. Denne sykdommen vises sjeldent utenpå, men man blir bare så utrolig sliten av den. På mange måter tror jeg at fysisk sykdom er lettere å snakke om enn "usynlige" sykdommer og det er en av grunnene til at jeg drister meg til å dele med dere. Hvorfor skal det være så tabu - selv i 2018? Vi ønsker jo åpenhet, gjør vi ikke? Det finnes masse info på nett om PTSD, både kompleks PTSD som jeg har og PTSD.

Bladet er tatt fra munnen, katten er ute av sekken og jeg gjør alt som står i min makt for å lære om og trene på måter å regulere og dempe varslingssystemet mitt og vet at det finnes lindring å få for alle som ønsker det. For meg og mange andre har det tatt veldig lang tid, uutholdelig lang tid. Men ved å lære seg noen strategier og teknikker for å hanskes med det blir det bedre. Men vær så snill, - ikke si BØH til meg uten å forberede meg først.. ;)

(Skal, skal ikke, skal….. jo, jeg skal dele dette!!) Vi er så mange. Og flere blir det når man tenker på alle som kommer til Norge etter å ha opplevd så mye traumatisk i hjemlandet sitt over lang, lang tid.

Vekker dette spørsmål hos deg, så ikke nøl med å spørre. Vi er så mange som lever med PTSD. Noen av oss har fått en diagnose, noe som kan gi oss en forklaring. Andre har ikke det, dessverre. Kanskje kan et innlegg som dette bety at noen kan kjenne seg igjen og søke hjelp? Åpenhet kan føles vanskelig, men lukkethet er verre.

Hvis bare ett eneste menneske kan få noe ut av å lese dette, var åpenheten verdt det.

http://baremegoglivet.blogg.no/1452366870_hva_er_ptsd.html

Hei på dere!

Nå tror jeg at jeg har fått til å endre på noe her så det går an å kommentere her på bloggen   i tillegg til på FB-siden - - forhåpentligvis. :)

Prøv veldig gjerne! Det er kjekkere med dialog enn monolog. Den første som lar blekket flyte får en god cyberklem!  :-*

Aller siste innlegg i hudserien! :D

Etter syv ukers innleggelse på Haukeland gjelder det å komme til hektene igjen og la livet normaliseres i løpet av sommeren. 10. september 2013 er ståa superflott! Vi niiinyter livet, hverandre og godværet og har det innmari bra! Takk til alle gode hjelpere og alle gode makter som fikk meg gjennom krisen. <3

                                                                            <3

HAUKELANDSACTION!

Nå er jeg øyeblikkelig ferdig med å mimre om Haukelandsoppholdet. Jeg må bare ha med meg de siste par-tre-bildene. Jeg humrer selv når jeg ser portørbildene og humring har ingen dødd av som jeg vet om, i hvert fall. :D

På slutten av Hudbyggoppholdet fikk jeg tannvondt og måtte til tannlegen på hovedbygget på Haukeland. Byggene er jo forbundet med underjordiske ganger som en annen labyrint. Altså, - jeg fikk bestilt portør for å komme meg dit jeg skulle.

Portøren hentet meg i sin portørdoning, trakket gassen i bunn så håret sto ut bak som en sopelime fra hennes hode. I svingene skiftet sopelimehåret retning avhengig av om det var høyre eller -venstresving. Den portørdamen virket veeeldig stresset! Jeg tviholdt på vesken min... og sikkert metallkaffekoppen min også som jeg forresten alltid (nesten) har med meg som en forlenget legemsdel. (Her er bildet av hvordan det så ut fra min synsvinkel) Jeg humret høyt inni meg.


Facebooknotat: Racerportøren med tresetersdoningen. Jeg sitter bakerst. Nevropasienten har ennå ikke blitt hentet! Huhei, hvor det går............. :) – her: Undergrunnen på Haukeland sykehus.

Facebooknotat: Jeg - og kjøredoningen i ventemodus. Mindre enn ett sekund senere var både Nevropasienten og Portøren på plass igjen.. ;) Jeg satt alene og småfniste imens.. – her: I de trange, lange gange under Haukeland sykehus.

Da jeg endelig var på plass hos tannlegen var det bare fryd og gammen. Han er det morsomste "pineren" jeg noengang har vært hos, så det ble en artig dag og tannen ble god igjen.

PS: Når jeg tenker tilbake trakk han faktisk en tann da jeg var hos ham!! Han må ha trukket den nennsomt og forsiktig i og med at jeg ikke husket det! :D Snakk om selektiv hukommelse!

 *Mimring slutt-NESTEN!*  ;)

Livsglede!

Mye har skjedd siden jeg startet denne bloggen i 2011. Nå er vi i det Herrens år 2017 og jeg har kommet godt i gang med målsetningene mine fra dengang.

I 2011 skrev jeg: "Andre ting som står på planen min er røykeslutt, mer fysisk bevegelse - i naturen, og være bevisst på å holde meg i min egen "flow". For meg betyr det å være i flowen at jeg virkelig er I meg selv. Være sentrert og oppmerksom på tanker, følelser, impulser og ta dette på alvor. Det er da ting flyter på en positiv måte og jeg er i harmoni og balanse."

Det har gått bra! Jeg sluttet å røyke  26. januar i 2011, så da jeg skrev mitt første blogginnlegg 22. januar var jeg bare dager fra total røykfrihet. Den røykfriheten  har jeg holdt og det er fantastisk deilig. Jeg klarte det ved å gå på røykesluttkurs hos dr. Aaserud i Bergen. En idealist og et hjertevarmt menneske. Jeg hadde hørt at han drev med røykesluttkurs, ringte til ham og spurte om hadde noen kurs på trappene. JA, sa han. Jeg starter opp ett på tirsdag! Bare kom! Jeg dro til byen til hans legekontor. Der satt det to menn og dr. Aaserud. Og så startet vi. Vet ikke hvor mange kurstreff vi hadde, men det var ikke få. Jeg fikk vite senere at han egentlig ikke hadde planlagt å ha flere kurs, men da jeg ringte og spurte arrangerte han et kurs i en fei!  Av oss deltakere var det dessverre kun meg som klarte å slutte. Jeg gikk senere på et kurs hos ham i kosthold og ernæring. Masse deilige sunne retter fikk vi smake på og mange gode råd for å leve et godt, sunt liv. Hans kone var med ham på det. Jeg er dem evig takknemlig. Han har forresten også et stort hjerte for narkomane. En ettermiddag da vi skulle på kurs dukket han ikke opp. Vi var en del folk som gikk på kurs og vi stusset jo på hva som hadde skjedd. Vi hadde heller ikke mulighet for å finne ut av hvor han var, så til slutt måtte vi bare gå. Vi fikk vite senere at en av hans narkomane pasienter hadde blitt innlagt på sykehus og at Aaserud hadde blitt med ham og satt hos ham der. Sånn er han og han ble selvsagt tilgitt. :)

Andre endringer fra 2011: Jeg trener, driver med qi-gong og taiji, går turer og er i bedre form nå enn jeg noengang har vært og det er ekstremt deilig! .. og dere.... har jeg klart å endre livsstil så klarer ALLE det! :)

Jeg har i disse årene blitt friskere, sunnere, sprekere og mer kunnskapsrik når det gjelder å sanke og bruke gode ting fra naturen, så jeg er veldig godt i gang med mine mål og det er godt! Jeg har venner med felles interesser og Håkon som også er dyktig og ivrig når det gjelder  tilberedning og konservering av det vi høster. Superkjekt! Vi er også heldige som har to kjøkken vi kan boltre oss på. 

Her et noe av det vi har hentet inn og tilberedt denne sesongen. Det ble fermentert surkål, plommesyltetøy og svisker! Ramsløk fikk jeg plukket i vår og kjærlighetsurten (løpstikke) er også et must! Sopp har det blitt lite av - foreløpig - men det kommer. Høsten er ung! :D Bær har det også blitt smått med, men ...............det kommer jo snart en ny sommer! Da skal jeg sanke tang også. "Bærekraftig liv" hadde tangkurs i sommer og det ga mersmak! God høst .. og høsting, venner! :) Lurer dere på noe, så bare spør! Kan jeg svare - så gjør jeg det.