HAUKELANDSACTION!

Nå er jeg øyeblikkelig ferdig med å mimre om Haukelandsoppholdet. Jeg må bare ha med meg de siste par-tre-bildene. Jeg humrer selv når jeg ser portørbildene og humring har ingen dødd av som jeg vet om, i hvert fall. :D

På slutten av Hudbyggoppholdet fikk jeg tannvondt og måtte til tannlegen på hovedbygget på Haukeland. Byggene er jo forbundet med underjordiske ganger som en annen labyrint. Altså, - jeg fikk bestilt portør for å komme meg dit jeg skulle.

Portøren hentet meg i sin portørdoning, trakket gassen i bunn så håret sto ut bak som en sopelime fra hennes hode. I svingene skiftet sopelimehåret retning avhengig av om det var høyre eller -venstresving. Den portørdamen virket veeeldig stresset! Jeg tviholdt på vesken min... og sikkert metallkaffekoppen min også som jeg forresten alltid (nesten) har med meg som en forlenget legemsdel. (Her er bildet av hvordan det så ut fra min synsvinkel) Jeg humret høyt inni meg.


Facebooknotat: Racerportøren med tresetersdoningen. Jeg sitter bakerst. Nevropasienten har ennå ikke blitt hentet! Huhei, hvor det går............. :) – her: Undergrunnen på Haukeland sykehus.

Facebooknotat: Jeg - og kjøredoningen i ventemodus. Mindre enn ett sekund senere var både Nevropasienten og Portøren på plass igjen.. ;) Jeg satt alene og småfniste imens.. – her: I de trange, lange gange under Haukeland sykehus.

Da jeg endelig var på plass hos tannlegen var det bare fryd og gammen. Han er det morsomste "pineren" jeg noengang har vært hos, så det ble en artig dag og tannen ble god igjen.

PS: Når jeg tenker tilbake trakk han faktisk en tann da jeg var hos ham!! Han må ha trukket den nennsomt og forsiktig i og med at jeg ikke husket det! :D Snakk om selektiv hukommelse!

 *Mimring slutt-NESTEN!*  ;)