Våre skjulte krefter: Sjel og vitenskap.
Om meditasjon, mindfullness og visualisering .
"Har vi mennesker en sjel, og hva skjer egentlig når vi dør?
Kan vi se inn i fremtiden, og kan våre tanker helbrede oss?
Disse spørsmålene har alltid handlet om religion og tro, men et stigende antall vitenskapsmenn forsker nå seriøst på disse områdene, og hvis deres teorier er riktige vil de fundamentalt endre vår oppfattelse av hvem vi er.
I kveld vil vi vise noen spennende eksperimenter som undersøker hvordan vi kan bruke våre skjulte krefter til å helbrede oss selv. Kan vi for eksempel kurere dypt traumatiserte danske soldater ved hjelp av psykedeliske stoffer? Og kan vi ved hjelp av noen enkle tankeøvelser endre både vår hjerne og kropp?
Vi blir mer og mer stresset. Ca 430 000 av oss har alvorlige symptomer på stress hver dag, og stress er ytterst farlig for helbredet. Opp mot en fjerdedel av hjertesykdommer skyldes stress, og hele 1400 dør av det hvert år. De fleste av oss har vanskelig for å arbeide mindre, men er det noe vi selv kan gjøre ved det?
Vi har nå reist til ett av verdens mest berømte universiteter, Harward Medical School i USA, fordi her jobber nemlig en professor som var en av de første i verden som brakte vitenskap og spiritualitet sammen. Han heter Herbert Benson, er hjertelege, associated professor i medisin på Harward Medical School og han er grunnlegger av Mind-Body-instituttet. Han sier at stress er så gjennomgripende i vår verden i dag, og det kan påvirke hele vårt genetiske bilde. Han har lenge studert stressets innvirkning på helbredet.
Stress er et urinstinkt der kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt, noe som er smart hvis man blir angrepet av en løve. Det utløser stresshormoner, pulsen øker, blodtilførselen til organene hemmes sammen med immunsystemet og cellene nedbrytes. Hvis dette varer for lenge blir vi syke. Dr. Herbert Benson sier at høyt blodtrykk, angst, depresjon, søvnløshet, infertilitet, revmatoid artritt kan være stressrelaterte sykdommer.
For førti år siden studerte Benson meditative, religiøse ritualer over hele verden, og han oppdaget til sin store overraskelse at de alle hadde to ting til felles. Det ene var fokusert gjentakelse. Det kunne være et ord, en lyd, en bønn, en frase i en repeterende bevegelse. Det andre handler om å ignorere tanker. Når det kommer andre tanker, gir man dem ikke oppmerksomhet, men vender tilbake til den fokuserte gjentakelsen. Alle menneskelige kulturer som har en nedskrevet historie har disse to fellespunktene. Han sier at det nesten var skremmende for ham, for uansett hvor de undersøkte var disse punktene tilstede.
Benson oppdaget at når man praktiserte disse to tingene, så skjedde det noe forunderlig med kroppen. Han sier at det oppsto en rekke fysiologiske endringer som var akkurat motsatt av stress- eller kamp/flukt-responsen. Det er en revolusjonerende oppdagelse at kroppen har en motsatt tilstand av stress. Benson sier at blodtrykket senkes, pulsen senkes, åndedrettet senkes, stoffskiftet faller. Han kaller denne tilstanden for kroppens avspenningstilstand. Den fremkommer ved både religiøse og ikkereligiøse meditasjoner.
Men hvordan kan det at vi tømmer hjernen for tanker påvirke vår kropp så mye? Dette bestemte Benson og hans team seg for å undersøke i et banebrytende forsøk. I 2008 undersøkte de som de første i verden om meditasjon kan påvirke våre gener. Benson sier at de målte aktiviteten eller uttrykket i alle våre 50 000 gener. De sammenlignet tre grupper. En gruppe som hadde meditert i mange år, en gruppe som hadde meditert i kun åtte uker og en gruppe som aldri har meditert. Forskerne ble overrasket. De som hadde meditert i mange år viste store forskjeller i 2200 gener, - gener som reduserer stress, gener som motvirker betennelser og gener som motvirker aldring.
Meditasjon er altså ikke hokus pokus, men påvirker vår arvemasse direkte. Ethvert forsøk på å separere sinn og kropp viste seg å være unøyaktig, sier Benson. Enda mer overraskende var det at mennesker som kun hadde meditert i åtte uker uttrykte endringer i hele 1561 gener. Funnet er revolusjonerende fordi det beviser at våre tanker på ytterst kort tid påvirker våre gener. Benson sier at vi har kapasitet til å bruke vårt sinn til å kontrollere våre fundamentale byggesteiner, RNA og DNA.
Men – kan det virkelig være riktig at så kortvarig meditasjon kan føre til så store endringer? Det skal et forsøk på en arbeidsplass i København belyse. Spørsmålet er om ti minutters meditasjon hver dag i arbeidstiden kan ha en målbar effekt på stressnivået.
Mindfulness gir oss evnen til å tre et skritt tilbake fra vår normale reaksjon og vår normale måte å se tingene på.” sier Rasmus Houggaard, som underviser bedrifter i en ikkereligiøs meditasjonsform som kalles Mindfulness. Han sier at han vil forvente at de får en større glede, mindre stress og bedre sosiale relasjoner. Og større glede og mindre stress er nettopp hva Maja Mørch trenger. Hun har vanskelig for å få sitt arbeidsliv og familieliv til å gå opp i en høyere enhet. Hun forteller at hun har et barn på ett år som ikke sover særlig godt om natten, så Maja er ikke uthvilt og sover altfor lite. Hun er spesielt frustrert over at hun ikke føler at hun har overskudd til datteren sin i hverdagen. Hun bruker veldig mye av sin energi på arbeidet, og etterpå er det henting av datteren, lage middag og spise og bade og slikt. Hun ønsker å kunne komme hjem og ha energi til å kunne være sammen med datteren som hun jo gleder seg over å være sammen med, i stedet for å være utslitt klokken fem. Maja er likevel ikke optimistisk med hensyn til sine meditasjonsevner. Hun sier selv at hun virkelig er dårlig til å meditere, - til å overvinne tankene.
41 medarbeidere skal fylle ut et skjema hvor de selv vurderer sitt stressnivå. Vi skal vende tilbake til forsøket om åtte uker, når det er ferdig. Vil det endre stressnivået på arbeidsplassen og vil Maja kunne merke forskjell?
Vi vet nå at meditasjon aktiverer masser av gener i oss, men gjør det også noe med våre hjerner?
Hvis man kikker på to grupper, - en gruppe som har meditert og en gruppe som ikke har meditert,- hvor i hjernen vil de så være forskjellige? Peter Vestergaard-Poulsen er biomedisinsk ingeniør og lektor ved Center for funksjonelt integrativ neurovitenskap og Andreas Roepstdorff er antropolog, professor og koordinator i Kognitiv forskning ved Århus universitet. Sammen vil de undersøke om man kan måle spiritualitet i hjernen. Roepstdorff sier at plutselig skjer det noe mystisk i sammenkoblingene mellom det som tidligere het metafysikk og det som het vitenskap. Ved hjelp av de nyeste hjernescanningsteknikker studerer disse som noen av de første i verden om meditasjon endrer noe i hjernen. ”Første gang man gjør en slik undersøkelse, er man på godt og vondt ute på en slags fiskeekspedisjon eller en sommerfugltur.” sier Roepstdorff. ”Vi vet ikke helt hva vi skal lete etter.”
Forskerne sammenligner to grupper: Folk som aldri har meditert og folk som har meditert i mange år. Forskerne oppdager at hjernen atskiller seg på to måter hos mennesker som mediterer. Det er økt densitet (massetetthet) av grå substans i hjernen i to områder. Det ene området er frontalt og det andre området er i hjernestammen. Det frontale området kan handle om økt oppmerksomhet, mener forskerne. Med hensyn til stress og slikt, så er dette området interessant, sier Vestergaard-Poulsen. Det andre området, hjernestammen, styrer ubevisst vårt hjerte, åndedrag og vår evne til å bekjempe sykdommer. Vestergaard-Poulsen sier videre at det som er interessant ved dette området er at så mye matcher med de funn man har gjort tidligere om at det er endring i blodtrykk, i hjerterytmer, i åndedrettsfrekvens og også endringer i vårt immunforsvar. Det kunne være en mulig mekanisme for de stressreduserende effekter som er sett i visse meditasjonsformer.
Så, meditasjon endrer vår kropp og hjerne. Men at det også kan virke helbredende når vi først har blitt syke, fant legen Jon Kabat-Zinn ut. Han har utviklet en populær form for ikkereligiøs meditasjon som vi har anvendt i våre forsøk, kalt Mindfulness. Han sier at stress kan ta år fra våre liv. Vi har alltid visst det, men nå har vi vitenskapelige beviser for det. Kabat-Zinn har siden syttitallet - som en del av sin forskning, tilbudt tusenvis av pasienter på sykehus, et meditasjonskurs som et supplement til den medisinske behandlingen. Èn av de pasientgrupper han har hatt stor suksess med er mennesker som lider av psoriasis, hudsykdommen som viser seg med store hudutslett på kroppen. Han sier at de tok mennesker med i forsøket med moderat til alvorlig psoriasis. Det er ingen kur for det, men det finnes behandling for det. En av måtene man behandler psoriasis på er med UV-lys. I forsøket delte Kabat-Zinn pasientene i to grupper. Den ene gruppen fikk kun lysterapi og den andre gruppen fikk lysterapi samtidig med at de lyttet til Mindfulness-meditasjon. Det de fant var at hos de som mediterte ble huden leget fire ganger raskere enn hos de som ikke mediterte.
Det at de fokuserte deres tanker påvirket altså celledelingen i huden direkte. Kabat-Zinn sier at det mentale fenoménet som har å gjøre med å gi oppmerksomhet, med vilje - her og nå, har biologisk innflytelse og fremmer helbredelsen. Han syntes at dette var så fantastisk at han nesten ikke trodde det da han første gang så resultatene. Han måtte gjenta forsøket for å overbevise seg selv om at det virkelig var sant.
Herbert Benson har kommet frem til samme konklusjon. Den delen av sykdommen som skyldes stress, kan fjernes ved enkle tankeøvelser. Han mener at alle sykdommer har en komponent av stress. På Bensoninstituttet behandler de et hav av sykdommer med avspenningsmeditasjon, for eksempel Berthea, som er ufrivillig barnløs. Dette fører for henne til at hun har søvnproblemer og stress. Benson sier at 50 % av deres pasienter som lider av infertilitet blir gravide. Han sier at det er vitenskapelig bevist at sinnet kan påvirke kroppen og skulle ha blitt lagt til, på et revolusjonerende vis, våre medisiner og kirurgi.
Men i tillegg til meditasjon har vi enda et sterkt våpen som vi kan sette inn mot sykdom, - visualisering. Christian er 24 år gammel og er med i et forsøk der han på sett og vis har livet som innsats. Han forteller at det startet i 2006 da han fant en liten ”knopp” bak øret. Han har livsfarlig føflekkreft og har vært gjennom både operasjoner og kjemoterapi. Han er med i et visualiseringsforsøk som skal supplere medisinen og avhjelpe ubehaget av denne.
Visualisering er at man arbeider med sine mentale forestillingsbilder. Maja O’Connor er forsker ved Psyko-onkologisk forskningsenhet ved Århus universitet, og hun er i gang med et eksperiment. Hun forteller at det de arbeider med der er å forestille seg at ens immunforsvar bekjemper det som ikke skal være der. I dette tilfellet så er det jo kreftceller som deler seg. Christian sier at det i begynnelsen virket noe merkelig, men etter å ha snakket med Maja så virket det logisk nok.
Det er atskillige forsøk som viser at hvis vi tenker på et bestemt sted på kroppen, så påvirkes dette stedet med det samme. O’Connor sier at man har sett at kropp og psyke spiller sammen på mange forskjellige måter, for eksempel så vet man at når man ber en pasient om å tenke på at han eller hun stikker hånden ned i kaldt vann, så senkes faktisk temperaturen i hudoverflaten.
Bobby Zachariae er professor ved Århus universitet og han har lenge forsket på visualisering. Han sier at våre tanker og våre følelser er knyttet sammen med vår kropp og kan påvirke forskjellige kroppslige, biologiske prosesser. I et oppsiktsvekkende forsøk undersøkte han og hans team om visualisering kunne påvirke hvor forbrent man blir av lys. Vi utsatte folk for UV-stråling på en kontrollert måte. Det er som å være ute i solen. Det blir man jo forbrent og rød av. Vi lyste på den ene armen og så på den andre armen, og så ba vi personene om å forestille seg en isterning som kjølte det hele ned i den ene armen, og i den andre armen skulle de forestille seg at det ble varmt og mye aktivitet. Det var faktisk en forskjell i hvor forbrente de ble. Med andre ord beskyttet tankene den ene armen mot skade, og det er ikke kun spesifikke områder på kroppen, men hele immunsystemet man kan påvirke. Det er et kommunikasjonsapparat som gjør at hjernen og immunsystemet kan kommunisere med hverandre.
En typisk visualisering kunne for eksempel være at man forestiller seg at en hjelpercelle spiser det syke vevet og fjerner det. Man forestiller seg at immunforsvaret bekjemper ting som ikke skal være der. For eksempel i forhold til en kreftsykdom. En slik visualisering har en direkte effekt på naturlige dreperceller, også kalt NK-celler som bekjemper kreftceller. Man fant ut av at visualiseringstrening faktisk styrket immunforsvaret funksjon, og det kan man måle på antall drepercellers aktivitet, for eksempel, sier O’Connor.
Teorien bak forsøket er derfor at en blanding av visualisering og meditasjon vil styrke Christian og de andres kamp mot kreften. Christian sier at det jo ikke bare er legene som skal hjelpe dem. Det er jo også en selv. Fordi han ikke tror på at man bare kan lene seg tilbake og la dem gjøre det for en. Da tror han slett ikke at behandlingen vil hjelpe. Han tror rett og slett at man selv skal være med.
Om det er medisinen eller visualiseringen eller kombinasjonen av de to som har hjulpet er ikke avklart ennå. Men Christian er ikke lenger dødstruet, og én av hans tre kreftknuter i leveren er nå helt borte, og de to andre har skrumpet inn. Han føler at hans egen innsats har vært avgjørende. Han sier at han har tro på at det har hjulpet at han selv har hatt hodet med. Det har gjort underverker for ham.
De åtte ukene har nå gått for deltakerne i meditasjonsforsøket. Har kun ti minutter med meditasjon om dagen gjort noe som helst målbar forskjell? Maja sier at hun er vilt overrasket over at det har skjedd så mye og at det har hatt så store positive konsekvenser så raskt. Hun har blitt mye mindre hissig og er bedre til å klare pressede situasjoner. Hun sier at det har hjulpet på den måten at hun ikke er så mye i sine ”følelsers vold” lenger. Hun reagerer på en mye mer hensiktsmessig måte nå. Hennes mann sier at det ikke er noen tvil om at det i de siste par månedene har vært vesentlig mer avslappet hjemme. At Maja helt sikkert har vært vesentlig gladere i den siste tiden enn hun har vært tidligere. Hun sier selv at hun ikke er like stressbar.
Maja er ikke den eneste. Christian Gaden Jensen, Cand. Psyk, Ph.d. studerende ved Rikshospitalet har sett på resultatene, og disse er meget positive. Han har sammenlignet stressnivået før og etter meditasjonsperioden for alle de førtién deltakere i forsøket. Han sier at selvoppfattet stress har falt signifikant i gruppen som har fått kurset til tross for at deltakerne bare har brukt i gjennomsnitt femtifem minutter i uken. Til sammenligning viste en gruppe som ikke hadde meditert ingen signifikant forskjell på stressnivået.
Maja sier at de åtte ukene har vært nok til at det har skjedd en stor endring i hennes væremåte, tankemåte og i hennes følelsesliv som hun tror er noe varig.
Vårt helsevesen oppfatter i dag kroppen som en maskin som kun kan repareres med piller og operasjoner. Men vi inneholder også selv skjulte helbredende krefter som kan spare oss for mye smerte og sykdom, og samfunnet for millarder. Vi skal bare lære å bruke dem som et supplement til den tradisjonelle medisin, mener forskerne.
Dr. Herbert Benson: "Vi må lære våre unge mennesker, tidlig i livet, om sinnets kraft."
Michael Mithoefer, psykiater: "Det er et stort potensial i å koble oss på de indre lag av vår bevissthet. Det finnes en helbredende intelligens i vår psyke."
Bobby Zachariae, professor: "Hva mennesker er kapable til å gjøre når vi setter tilside alle 'å gjøre-tingene' og går inn i 'å være'-tilstand er helt fantastisk.""
