Vestlendingen, - selveste Ottoen!

Jeg ble så glad da jeg så dette programmet som nå er laget om Ottoen. Han er et menneske jeg har "kjent" siden jeg var barn. Kjent på den måten at når jeg var på bytur traff jeg ofte på ham der han kom gående gående med sykkelen sin. Han så ned i asfalten dengang også. Jeg tror aldri han så på meg, men jeg så alltid ham. Jeg traff ofte på han og den gamle mannen med brannskjerfet, hvis dere husker ham? De to og flere til har vært med på å gjøre Bergen til Bergen for meg. De fine fargeklattene som skiller seg ut fra mengden og derfor blir lagt merke til. Byens originaler, som de kalles, og det må jo være en kompliment. Det står til og med om ham på Wikipedia! :)

Det var så kjekt å endelig få høre stemmen hans, se ansiktet ordentlig, glimtet i øget, som vi sier her, smilet- få et lite innblikk i hvordan har har levd og lever sitt liv. En lun og god mann. Jeg tenker nå at jeg skulle ha sagt hei da jeg traff ham for 10-20-30-40 år siden. Men - dere vet. Ottoen så ned, dengang også, så det var ikke så lett for en litt beskjeden jentedame å ta kontakt.

Det er så fint å høre ham fortelle om sitt liv. Ingen klager, men lun mimring. Takk, Otto. Jeg forsto det sånn at du ikke er så mye ute og går lenger, men hvis jeg møter på deg i byn' vil jeg si hei. Jeg håper jeg får muligheten. Uansett - tusen takk for at du er du!

Og takk for mangfoldet. Som komponisten og musikeren Ole Hamre definerer det: "Mangfoldet er summen av oss alle", og det er sant! Hjelpe meg, så kjedelig det hadde vært uten det.

 Link til programmet ligger nedenfor. Trykk, trykk!

 Vestlendingen (Dessverre finnes ikke dette programmet tilgjengelig lenger)

På selveste juleaften 2016 sovnet Ottoen inn. Jeg og sikkert de fleste bergensere m/flere sørget da han dro videre. Som bergensere sier; Bergen - byen i mitt hjerte vil jeg føye til Ottoen - i våre hjerter. <3

Han fikk Norges flotteste gravstein og det fortjente han!

Om meditasjon, mindfullness og visualisering.

For et par-tre-fire år siden gikk det et program på dansk tv om meditasjon. Jeg har lest mangt og mye om meditasjon tidligere, men dette programmet viste til forskning, noe som gir det ekstra tyngde. Jeg skrev ned alt som ble sagt fra dansk tale til norsk skrift fordi jeg hadde lyst til å ta vare på denne informasjonen etter at tv-programmet ikke var tilgjengelig mer. Jeg er kanskje overmåte interessert i både meditasjon og lignende og så elsker jeg jo å skrive på tastatur, da, gammel skriver som jeg er.

At jeg fant det igjen nå, gir meg gnist til selv å meditere oftere enn jeg har gjort den siste lange tiden.

Programmet ble sendt på Nrk Puls en tid senere, men jeg er ikke sikker på om de sendte den danske utgaven eller om det ble laget en norsk versjon.

Hvis noen har interesse, tålmodighet og glede av å lese dette - vær så god! Forskning viser at meditasjon faktisk kan gjøre en stor, positiv forskjell i ens liv.

Notatet finner du ved å klikke på linken under:

Sjel og vitenskap - notat

Hei igjen! 

Tre år har gått siden forrige blogginnlegg. Vi er alle tre år eldre og mangt har skjedd siden sist. Det forrige blogginnlegget mitt lyser i oransje, men denne våren, våren -15 er mer lysegrønn. 3. mai, 13 grader ute og det har vært en strålende solskinnsdag i Os. En venninne og jeg har gått en flott tur langs sjøen. Vi fant en flott badevik der jeg vasset og hun dyppet hele seg. Av med buksen og sole vårbleke ben. Herlig! Vi deler interessen for alt som vokser og gror, vi er som barn der vi smaker, snuser,  plukker og sanker stein, urter, rekved, undring, inntrykk, gleder og dype og mer overfladiske diskusjoner og filosoferinger. Det er godt å ha en venninne som henne. Hun er en av mine kjære søstre i ånden og jeg har kjent henne i sytten gode år.

På vår tur i dag fant vi dette i skogen. Vi stoppet og undret oss over hva i all verden det kunne være for slags sopp - og NÅ? Det er jo alt for tidlig for sopp. Vi pirket i den med en pinne………….og herremin……….. vi hadde nok glemt brillene våre hjemme ( ! ) - ja, dere ser vel hva det er? ;)

En annen viktig og stor ting er at jeg har har flyttet sammen med kjæresten min i et stort og herlig hus. Den eldste delen er fra 1939 og det ble påbygget i -89. Det er mye å gjøre i både hus og hage, men vi får ta det pø om pø. Han er handy, jeg er assistent. ;) Vi stortrives og har det godt her.

Og sist, men ikke minst - vi har fått et barnebarn til! Lille, vakre Marie som blir ett år 12. juni! <3 Med henne og Kristian og mine bonusbarnebarn er det til sammen syv stykker! Vakre, små mennesker som vi gleder oss til å følge videre.

Vi er rike og jeg er ydmyk og takknemlig!

Det var det jeg ville dele i dag, og det var godt å vekke bloggen fra dvalen.

Ha en vakker søndag videre. <3