Vestlendingen, - selveste Ottoen!

Jeg ble så glad da jeg så dette programmet som nå er laget om Ottoen. Han er et menneske jeg har "kjent" siden jeg var barn. Kjent på den måten at når jeg var på bytur traff jeg ofte på ham der han kom gående gående med sykkelen sin. Han så ned i asfalten dengang også. Jeg tror aldri han så på meg, men jeg så alltid ham. Jeg traff ofte på han og den gamle mannen med brannskjerfet, hvis dere husker ham? De to og flere til har vært med på å gjøre Bergen til Bergen for meg. De fine fargeklattene som skiller seg ut fra mengden og derfor blir lagt merke til. Byens originaler, som de kalles, og det må jo være en kompliment. Det står til og med om ham på Wikipedia! :)

Det var så kjekt å endelig få høre stemmen hans, se ansiktet ordentlig, glimtet i øget, som vi sier her, smilet- få et lite innblikk i hvordan har har levd og lever sitt liv. En lun og god mann. Jeg tenker nå at jeg skulle ha sagt hei da jeg traff ham for 10-20-30-40 år siden. Men - dere vet. Ottoen så ned, dengang også, så det var ikke så lett for en litt beskjeden jentedame å ta kontakt.

Det er så fint å høre ham fortelle om sitt liv. Ingen klager, men lun mimring. Takk, Otto. Jeg forsto det sånn at du ikke er så mye ute og går lenger, men hvis jeg møter på deg i byn' vil jeg si hei. Jeg håper jeg får muligheten. Uansett - tusen takk for at du er du!

Og takk for mangfoldet. Som komponisten og musikeren Ole Hamre definerer det: "Mangfoldet er summen av oss alle", og det er sant! Hjelpe meg, så kjedelig det hadde vært uten det.

 Link til programmet ligger nedenfor. Trykk, trykk!

 Vestlendingen (Dessverre finnes ikke dette programmet tilgjengelig lenger)

På selveste juleaften 2016 sovnet Ottoen inn. Jeg og sikkert de fleste bergensere m/flere sørget da han dro videre. Som bergensere sier; Bergen - byen i mitt hjerte vil jeg føye til Ottoen - i våre hjerter. <3

Han fikk Norges flotteste gravstein og det fortjente han!