I mars 2013 ble jeg akutt innlagt på Haukeland sykehus, Hudavdelingen, med et alvorlig eksemutbrudd over mesteparten av kroppen. De tok godt vare på meg og pleiet meg etter alle kunstens regler. Det ble et opphold på ca 7 uker. De siste par ukene var jeg såpass at jeg kunne gå turer i vårværet og ta meg noen svippturer hjem til Os. Jeg hadde bilen med meg under hele oppholdet og den var grei å ha da. :)
Det ligger noen Facebookinnlegg rundt om som jeg har lyst til å ta vare på. Kanskje noen får noe å fnise av. ;)
"Parkeringsopplegget på Haukeland sykehus og jeg er ikke perlevenner! Mye surr........ og det er vel strengt tatt ikke andre sin feil, men en kombinasjon av lettstressa meg full av kortison (kamp/flukt-hormon i pilleform) og parkeringsansatte som har jobbet her i en mannsalder og som blir irritert hvis man ikke helt oppfatter det de mumler og tenker med én gang. ;)
Jaja, etter en slik økt i dag skulle jeg tilbake til bilen som sto parkert under tak ved Sentralblokken, (ikke langt fra der jeg og bilen sto bom fast på midtrabatten på lørdag), og da jeg skulle kjøre fant jeg ikke lommeboken. Så - ut av bilen med meg, tilbake til parkeringsmannen som ikke hadde sett den, --- full fart gjennom striregnet ned på Hudbygget, opp trappen tre etasjer til rommet mitt - ingen lommebok! Tilbake igjen til bilen, satte meg inn og tok en ekstra titt og der lå den - under passasjersetet! Puh!
Så kjørte jeg ut og gjennom krysset mot Danmarksplass. Da hørte jeg et smell og kom på at jeg hadde lagt min stormsikre og tunge vrengesikre paraply på taket før jeg kjørte! (Metallkaffekopper, mobiler og paraplyer og sånt pleier å havne der!) Jeg måtte kjøre videre til første busstopp, kjørte bilen inn i busslommen, satte på nødblinken og løp tungpustet tilbake mot krysset. (jeg kjenner at formen er laaangt fra det den var for fem uker siden!) Der lå paraplyen nær midtlinjen i veien som var sterkt trafikkert! Jeg smatt ut i en luke med livet som innsats, plukket opp paraplyen, smatt inn igjen og løp ned til bilen - våt som en kråke og med adrenalinnivå som en... (nå kom jeg ikke på noe som har ekstremt høyt adrenalinnivå)... :-/ Det var i hvert fall veldig bra at Bergens tyngste paraply ikke traff ruten på bilen bak da den falt fra biltaket!
Men - alt gikk bra, og nå sitter jeg i pyjamasskjorten - med alle knapper intakt (.. tror det er første gang, fordi får man utlevert en pyjamasjakke med mer en to-tre knapper i er man superheldig!.. :) ) og nyter siste kvelden som pasient. Nysmurt, brun (rosa?) og eksemfri!
Syv uker har gått som en røyk. (Ja, jeg husker hvor lang tid det tar å røyke en røyk!) Jeg er takknemlig for all god hjelp, men håper og tror at det er første og siste gang jeg trenger innleggelse her.. :)"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar