Ja, jeg skrev dette i 2016 og poster det først nå. Om PTSD, kompleks posttraumatisk stress lidelse. Sånn er livet for både bloggskriveren, meg og mange, mange, mange andre. Bloggskriveren beskriver lidelsen veldig godt i dette innlegget. (Klikk på Rinas lenke under og les hvis du vil.) Vi er sterke som bjørner men samtidig i 100 % alarmberedskap, alltid på vakt og lettskremte som verdens mest sensitive mus. Denne sykdommen vises sjeldent utenpå, men man blir bare så utrolig sliten av den. På mange måter tror jeg at fysisk sykdom er lettere å snakke om enn "usynlige" sykdommer og det er en av grunnene til at jeg drister meg til å dele med dere. Hvorfor skal det være så tabu, selv i 2018? Vi ønsker jo åpenhet, gjør vi ikke? Det finnes masse info på nett om PTSD, både den komplekse typen og den "enkle" PTSD som er mer vanlig hos mennesker som har fått et enkeltstående traume i f.eks. krig.
Bladet er tatt fra munnen, katten er ute av sekken og jeg gjør alt som står i min makt for å lære om og trene på måter å regulere og dempe varslingssystemet mitt og vet at det finnes hjelp å få for alle som ønsker det. Ja, det finnes hjelp, man kan lære seg metoder og teknikker som kan dempe "alarmen", men min erfaring etter å ha levd i 55 år er at dette er noe jeg må leve med. Det er utopi å tro noe annet. Og vær så snill, - ikke si BØH til meg uten å forberede meg først..
(Skal, skal ikke, skal….. jo, jeg skal dele dette!!) Vekker dette spørsmål hos deg, så ikke nøl med å spørre.
Bladet er tatt fra munnen, katten er ute av sekken og jeg gjør alt som står i min makt for å lære om og trene på måter å regulere og dempe varslingssystemet mitt og vet at det finnes hjelp å få for alle som ønsker det. Ja, det finnes hjelp, man kan lære seg metoder og teknikker som kan dempe "alarmen", men min erfaring etter å ha levd i 55 år er at dette er noe jeg må leve med. Det er utopi å tro noe annet. Og vær så snill, - ikke si BØH til meg uten å forberede meg først..
(Skal, skal ikke, skal….. jo, jeg skal dele dette!!) Vekker dette spørsmål hos deg, så ikke nøl med å spørre. Jeg har fått tillatelse til å dele dette blogginnlegget av kvinnen som har skrevet det. Tusen takk, Rina.
Denne artikkelen stod i Bergensavisen her om dagen
Og AKKURAT sånn er det å ha ptsd, komplekst posttreumatisk stressl
Og AKKURAT sånn er det å ha ptsd, komplekst posttreumatisk stressl
Varslingssystemet i hjernen jobber på høygear, på overtid
Det sender ut varsler i hytt og pine, når de oppdager noe som kan minne om noe farlig
Det sender ut varsler i hytt og pine, når de oppdager noe som kan minne om noe farlig
En stemme, ett bilde, en mann som ligner
noe jeg ikke aner hva er..
fordi når det skjedde var jeg for liten til å huske
-eller for redd
Alt kan føre til full utrykning av frykten
noe jeg ikke aner hva er..
fordi når det skjedde var jeg for liten til å huske
-eller for redd
Alt kan føre til full utrykning av frykten
Og fornuften, den skjønner ingenting
For når disse tingene, de som er grunnen til alt, skjedde
-Da var fornuften skrudd av. Den lå og sov...
For når disse tingene, de som er grunnen til alt, skjedde
-Da var fornuften skrudd av. Den lå og sov...
Forbindelsen mellom fornuften og varsleren er skrudd av
Den er borte
Den er borte
Det er nemlig dette urinstinktet vårt som varsler
Dette instinktet som får deg til å løpe når du møter en bjørn.
-uten å analysere så mye først..
Dette instinktet som får deg til å løpe når du møter en bjørn.
-uten å analysere så mye først..
Mitt varslingssystem er bare blitt litt overivrig
Nettopp fordi det i så mange år var så mye som faktisk var farlig
Hele tiden!
Nettopp fordi det i så mange år var så mye som faktisk var farlig
Hele tiden!
Så det nytter ikke å VITE at ting ikke er farlig lenger
Det nytter ikke å si:
"Ta deg sammen"
"bare fortell deg selv at det ikke er farlig lenger""
"prøv nå å komme over det der"
"Fortsett livet og glem det som skjedde"
Det nytter ikke å si:
"Ta deg sammen"
"bare fortell deg selv at det ikke er farlig lenger""
"prøv nå å komme over det der"
"Fortsett livet og glem det som skjedde"
For forbindelsen mellom den delen av hjernen som forstår det
Og den delen av hjernen som starter brannalarmen
FInnes ikke!
Og den delen av hjernen som starter brannalarmen
FInnes ikke!
Og det finnes ingen medisiner som kan få den til å funke
Men med masse arbeid, masse masse tid og tålmodighet
Så kan man lage nye stier, lage små veier
Men med masse arbeid, masse masse tid og tålmodighet
Så kan man lage nye stier, lage små veier
Så etterhvert vil kanskje varsleren roe seg ned
Men enn så lenge..
Men enn så lenge..
Er det hver dag full utrykning pga ett telys...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar