Dette innlegget skrev jeg i 2016, men det har blitt liggende i skuffen inntil nå.
Om PTSD, kompleks posttraumatisk stress lidelse. Sånn er livet for både bloggskriveren Rina, meg og mange, mange, mange andre. Bloggskriveren beskriver lidelsen veldig godt i dette innlegget. (Klikk på Rinas lenke under og les, hvis du vil.) Vi er sterke som bjørner men samtidig 100 % i alarmberedskap, alltid på vakt og lettskremte som verdens mest sensitive mus. Denne sykdommen vises sjeldent utenpå, men man blir bare så utrolig sliten av den. På mange måter tror jeg at fysisk sykdom er lettere å snakke om enn "usynlige" sykdommer og det er en av grunnene til at jeg drister meg til å dele med dere. Hvorfor skal det være så tabu - selv i 2018? Vi ønsker jo åpenhet, gjør vi ikke? Det finnes masse info på nett om PTSD, både kompleks PTSD som jeg har og PTSD.
Bladet er tatt fra munnen, katten er ute av sekken og jeg gjør alt som står i min makt for å lære om og trene på måter å regulere og dempe varslingssystemet mitt og vet at det finnes lindring å få for alle som ønsker det. For meg og mange andre har det tatt veldig lang tid, uutholdelig lang tid. Men ved å lære seg noen strategier og teknikker for å hanskes med det blir det bedre. Men vær så snill, - ikke si BØH til meg uten å forberede meg først.. ;)
(Skal, skal ikke, skal….. jo, jeg skal dele dette!!) Vi er så mange. Og flere blir det når man tenker på alle som kommer til Norge etter å ha opplevd så mye traumatisk i hjemlandet sitt over lang, lang tid.
Vekker dette spørsmål hos deg, så ikke nøl med å spørre. Vi er så mange som lever med PTSD. Noen av oss har fått en diagnose, noe som kan gi oss en forklaring. Andre har ikke det, dessverre. Kanskje kan et innlegg som dette bety at noen kan kjenne seg igjen og søke hjelp? Åpenhet kan føles vanskelig, men lukkethet er verre.
Hvis bare ett eneste menneske kan få noe ut av å lese dette, var åpenheten verdt det.
Hvis bare ett eneste menneske kan få noe ut av å lese dette, var åpenheten verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar